Log in
 Dressur positiv/negativ...  
Namn: ?
Datum: Måndag den 11 Oktober 2004 Kl: 14:46
Och?

Namn: Bjørn
Datum: Måndag den 11 Oktober 2004 Kl: 09:56

Positive og negative forstekninger brukes i alle dressur av dyr.
Ved positiv forsterknig tilfører man noe positivt eller tar fra et gode. For eksempel hunden setter seg, godbit. Valpen knurrer når den spiser, ta maten bort.
Ved negativ forsterkning tilfører/reduserer man noe negativt/smerte. For eksempel tvangsapport hunden griper ikke apportobjektet, klyp i øret og når hunden griper ikke klype.
Er det noen som har mening om dette?

POSITIV OG NEGATIV FORSTERKNING
Av: Morten Egtvedt

Hvis du trener med negativ forsterkning må du være "konsekvent" i den betydning at hunden må være helt sikker på at hvis den gjør en feil, blir det ubehagelig - hver eneste gang i alle situasjoner. Hvis du bare korrigerer en uønsket adferd av og til, vil hunden fort finne ut hvilke situasjoner den kan tillate seg å gjøre som den vil likevel. Hvis du først korrigerer hunden etter å ha gjentatt kommandoen flere ganger, lærer hunden fort ikke å skjerpe seg før den tredje kommandoen (eller når stemmebruken er høy nok). Derav rådet om at man skal "mene hva man sier".
Med en hund som jobber for en positiv forsterker, f.eks. en tennisball eller godbit, er det ikke like viktig å være "konsekvent" i den samme betydningen. Hvis hunden går dårlig fri ved foten, er det ingen krise. Fører kan bare velge å avbryte (sorry pal - dette får du ingen belønning for), eller fortsette å gå og belønne først når hunden går bra.
Hvis vi trener med positiv forsterkning kan vi etterhvert belønne etter en variabel forsterkningsskala. Dette betyr at vi belønner sjeldnere rent gjennomsnittlig, men hunden skal aldri kunne forutsi når belønningen kommer. Hvis vi øker tiden som hunden må jobbe for hver belønning i små steg, får vi en hund som kan jobbe over lang tid og fortsatt "tror" at belønningen kan komme når som helst.
Hvis du trener med negativ forsterkning, kan du ikke bruke en forsterkningsskala. Negativ forsterkning er bare effektivt hvis hunden "tror" at den blir korrigert hver eneste gang den gjør feil.
Vi ser at dette er to fundamentalt forskjellige måter å trene på. Trener man med negativ forsterkning, kan vi si at man leter etter feil. Hver feil må korrigeres og etterhvert finner hunden "den smale vei" som han kan holde seg på for å slippe ubehageligheter. Trener man med positiv forsterkning, overser man feilene og leter etter det hunden gjør riktig. Etterhvert finner hunden ut hva som gir resultat og ikke. Det er ikke rart at treningsrådene kan bli forskjellige....
HVILKEN TYPE FORSTERKNING ER "BEST"?
Hva er "best" av positiv og negativ forsterkning? Vel, det mest riktige å si er at det virker forskjellig. Begge deler fungerer når det blir brukt riktig - og har sine ulemper når føreren mangler forståelse eller praktiske ferdigheter.
Negativ forsterkning kan føre til passivitet og hunder som ikke tør å gjøre ting på egen hånd. De blir redd for å gjøre feil, og finner ofte ut at det er tryggest å gjøre minst mulig, i hvert fall så lenge ikke eieren ber dem om å gjøre noe. Mange foretrekker at hunden deres skal være slik, men hvis man skal bruke hunden til aktiviteter som krever større selvstendighet fra hundens side (f.eks. bruks, redningshundarbeid osv.) vil dette ofte være en ulempe.
I tillegg er det vanskelig å være presis når du trener med negativ forsterkning. Hunden kan finne ut andre måter å slippe unna ubehaget på enn å gjøre akkurat det du ønsket, og så må du korrigere dette også til hunden til slutt finner ut at den bare kan slippe unna ubehaget ved å gjøre slik du ønsker. Sist men ikke minst kan mye bruk av negativ forsterkning også føre til stress og senere sykdom hos hunder.
Noen hunder ser ut til å tåle bruk av negativ forsterkning bedre enn andre før de "melder seg ut" og blir passive. Mange hundeførere bruker derfor flere forsøk før de finner en hund som passer (er "hardfør" nok) til denne typen trening. Generelt sett ser gjeterhundraser som schäfer, border collie o.l. til å være lettere å dressere med negativ forsterkning enn andre raser. Disse hundene svarer ofte på en korrigering med å bli enda mer intensiv i sin kontakt med føreren (noen eiere tolker dette som at de "liker " å bli korrigert, mens hundene egentlig jobber livet av seg for å roe ned føreren). Raser som riesenschnauzer, retrievere o.l. vil ofte bare bli sure, passive eller melder seg ut når de blir behandlet hardt. ("Hvorfor skal jeg være med deg når du behandler meg sånn....?").
Positiv forsterkning har vel ingen ulemper når det blir riktig brukt. Men teknikken krever at treneren er flink med "timingen". Belønner man for sent eller ikke er flink nok til å belønne riktig adferd, virker det mot sin hensikt å belønne. Hunden blir riktignok ikke redd eller passiv, men den blir ikke så mye flinkere heller. Intensiteten i belønningen må også tilpasses hunden (og øvelsen) slik at man ikke får for et høyt stressnivå. En dyktig hundefører kan med positiv forsterkning lære hunden alt den er fysisk og psykisk i stand til å gjøre. Dette er en mer presis måte å trene på da hunden lærer det den skal gjøre i stedet for alt den ikke skal gjøre.
"SIKKER I ØVELSEN"...?
Mange hundeeiere bruker mest positiv forsterkning under nyinnlæringen, men hevder så at man i etter hvert må stille "krav". Dette innebærer stort sett at man korrigerer hunden når den gjør feil. Man starter altså med positiv forsterkning, men baserer seg etter hvert også på negativ forsterkning. Det hevdes at dette er nødvendig for å gjøre hunden "sikker" i øvelsen. Dette er en mulighet, men på ingen måte nødvendig. Det er ingen trenere som kaster seg over en spekkhogger som gjør feil for å korrigere den (det skulle jeg likt å se forresten) - og de kjøttbergene blir rimelig sikre i å hoppe gjennom ringer likevel. Her skaper man "sikkerhet" i øvelsen gjennom variabel forsterkning samt å holde tilbake fisken (belønningen) når spekkhoggeren gjør feil, ikke presterer bra nok eller ikke utfører øvelsen raskt nok på kommando/signal.
Kan man egentlig bare overse alt det gale en hund gjør og heller bare belønne når den gjør riktig? Vel, det er dessverre ikke riktig så enkelt. Det kunne vært så enkelt hvis de eneste positive forsterkerne i hundens liv befant seg i vår jakkelomme, men verden byr også på mange andre fristende ting. Det er selvsagt meningløst å overse eller ignorere en hund som ikke kommer på innkalling og springer bort til andre hunder eller går og lukter i stedet. Selv om den gikk glipp av godbiten fordi den ikke kom, blir den jo fortsatt belønnet for å stikke av - å leke med andre hunder eller å lukte i bakken er jo meget effektive forsterkere! Å overse hunden er bare effektivt så lenge vi har kontrollen over det hunden ønsker å oppnå (oppmerksomhet, godbitene vi har i lomma osv.). Å sette grenser, eller rettere sagt hindre at hunden blir forsterket for uønsket adferd, er derfor også nødvendig i noen situasjoner.
JA TAKK, BEGGE DELER...?
Hvis man under trening benytter seg av både positiv og negativ forsterkning er det en faktor man bør være klar over. Vi kan se for oss en hund som blir belønnet med både godbiter og andre ting når den er flink, men også tildels kraftige korrigeringer når den gjør feil - en ikke helt uvanlig praksis. Når hunder utsettes for mye ubehag under treningen blir virkningen av belønningen mindre. Hunden kan rett og slett bli så opptatt av å unngå ubehag at den ikke jobber så hardt for belønningen lenger. Dette kan ha sammenheng med at det evolusjonært sett har større overlevelsesverdi å unngå noe truende enn å oppnå en enkelt fordel.
I en medisinsk fagbok kan vi hente følgende utsagn: "Det er spesielt interessant at stimulering av straffsenteret {i hjernen} ofte kan inhibere senterne for belønning og velbehag totalt, noe som demonstrerer at straff og frykt tar overhånd over velbehag og belønning" (Guyton & Hall, 1996). Sagt på en enklere måte; du kan belønne hunden til du blir grønn, men det "går ikke inn". Hunden jobber kun for å unngå å bli korrigert - ikke for belønningen.
OPPSUMMERING
All adferd styres av positiv forsterkning eller negativ forsterkning. Dette gjelder både under trening og ellers i dagliglivet. Hvis vi ønsker å forklare og forstå hundens adferd er det derfor nyttig å kjenne til begge typer forsterkning. Målsetningen med denne artikkelen var å vise at man må trene helt forskjellig alt etter hvilken type forsterkning man ønsker å jobbe med. Når folk kommer med totalt motstridende råd kan ofte forklaringen være at de jobber med forskjellig type forsterkning. Derfor kan faktisk begge ha like rett - på sin måte. Det viktigste er kanskje bare det å være klar over at det er forsterkning som gjør at hunden vår lærer - både avanserte øvelser og unoter. En god start for å effektivisere treningen din, kan være å tenke gjennom og bli bevisst hvilken type forsterkning du bruker til enhver tid.

  << tillbaka
EftersöksService: 796    ApportService: 451    Forum: 28 806    
Startsida